HALVVEIS

Èn og en halv uke har gått her på Post B, og jeg er halvveis i behandlingsoppholdet mitt. Føler jeg at jeg har kommet noe lenger? Tja, ikke egentlig. Tankemessig har det roet seg litt, men jeg føler det er på feil grunnlag. Feil som i at jeg har forholdt meg i en zombietilstand under oppholdet så langt på grunn av de nye medisinene. Kanskje jeg burde prøve noen andre medisiner? Ja, jeg skal spørre om det idag. (Det vil si: hvis jeg finner legen).

Processed with VSCO with j2 preset

Denne uka står det litt mer på tapetet enn forrige. Det er godt å komme seg utenfor avdelingen, det får tiden til å gå litt fortere, så det settes pris på når planer blir lagt. Idag skal jeg først ut for time med individual M og, min nye behandler fra nyåret, C. Ikke akkurat superspennende, men det får meg ut. Senere skal jeg møte søss i byen og forhåpentligvis klare å handle inn de siste julegavene. (Jeg tror ikke jeg har så mange igjen). Søss og jeg går sammen om noen julegaver, som f.eks til besteforeldre. Det gjør at vi kan gi litt ordentligere gaver, og dessuten er det lettere. (Spesielt når jeg har litt andre ting på hjernen).

Processed with VSCO with j2 preset

Tirsdag er det gruppe, ikke så veldig spesielt det heller, mens på onsdag derimot(!), da skal jeg, sammen med søss og mutt, på julekonsert med Trygve Skaug. (Det blir tilogmed kanskje en liten tur ut for å spise). Det blir nok, uten tvil, ukas høydare. Vi var på julekonsert med han i fjor også, og det var superkoselig, og det blir nok like koselig i år også, (han er jo en koselig type). Etter det er det bare å vente på helgeperm, før siste halve uke her på Post B står for dør.

Ønsker deg en fin uke! 

Ari-2

TREIGT

Ny uke på Post B står for dør. En full uke. Jeg har på følelsen av den kommer til å vare i en evighet. Forrige uke var treig, treig som en snegle på sovemedisiner, og det var bare en halv uke, hva med denne da som er en hel? Men så er det er vel kanskje en god ting at jeg kjeder meg under en innleggelse. En innleggelse skal jo ikke være gøy, noe å lengte etter. På en annen side skal jeg jo klare å komme meg igjennom disse tre ukene også, uten å ønske meg hjem hvert minutt, for å klare å ta den hjelpen jeg trenger.

De nye medisinene gjør meg trøtt, veldig fysisk sliten, og det får kanskje tiden til å gå enda saktere, jeg har jo ikke energi til å gjøre noe, til tider knapt til å stå oppreist. Det er også veldig mange flere timer i døgnet her på avdelinga enn det er hjemme, noe som gjør meg ekstra motløs. Hjemme har jeg muligheten til å disponere tiden med større frihet; jeg får sove de timene jeg trenger det og har lenger tid til å komme igang med de tingene jeg vanligvis gjør, de kreative tingene, (for jeg trenger tid til å få ting riktig), mens her kommer jeg liksom aldri i gang, jeg bare venter på at noe/n skal avbryte og si at det er tid for å gjøre noe annet.

Processed with VSCO with kp2 preset

I hælja var jeg hjemme på perm. Det var deilig å ha frie rammer, selv etter kun tre dager på avdeling. Det var godt å være hjemme hos hundene, de er liksom livet mitt, de. Jeg hadde håpet på å kunne få sovet ut litt for å være klar for en ny uke, men jeg sover ikke noe godt for tiden, våkner opp støtt og stadig, så det ble ikke noe av det, men jeg fikk dog litt ekstra energi av de firbeinte.

Å, sukk. Det er så mange timer igjen av denne dagen, så hvis dere har forslag til spill til Mac eller iPad på App Store, så setter jeg pris på det. Ta vare, så snakkes plutselig!

Ari-2

INNLEGGELSE

Jeg har fått installert meg på rommet. En firepakning med Pepsi Max står i hjørnet og klærne er plassert fint i skapet. Jeg er (delvis) klar for tre uker på Post B. 

Det er mandag da meldingen uforberedt tikker inn. «Du har fått time ved Post B klokka 13:00 den 28. november». Innleggelse. Skulle ikke denne meldingen kommet om to uker? Blikket glir over meldingen igjen. 28. november. Jeg sjekker kalenderen. Det er to dager til. Det knyter seg litt i magen.

Onsdag sitter jeg der i godstolen. Stirrer ut i intet. Det er en time til jeg skal være på Post B. Bagasjen er ferdig pakka og ligger i gangen. Men der sitter jeg, i stolen, tankeløs.

Photo on 28-11-2018 at 14.00-4.jpg

Målet for innleggelsen er å få ordnet med medisiner. Finne noe som funker. Det burde egentlig vært gjort for lenge siden, jeg har spurt om det i en evighet, men nå skjer det endelig. Jeg prøver å ikke ha for høye forventninger, selv om jeg vil at alt skal bli borte på et knips. Meg jeg vil ikke sette meg selv på stupet til skuffelsen. Jeg vet at medisiner ikke kan ta bort alle symptomer og plager, men jeg skal ikke legge skjul på at det hadde vært fint om det tok det verste. (Flere tanker om innleggelse kommer senere).

Ari-2

VINTER I ANMARSJ

Frosne duggdråper på busker og strå. Vinterdyne. Skrape bil om morgenen. Skjerf, lue, votter, et ekstra skjerf. Fortsatt henger det et ensomt, gult blad fra en grein her og der, men det blir tydeligere for hver dag – vinteren er i anmarsj. 

Min favorittårstid er på hell, og det er litt godt og litt surt. Høsten har ikke behandlet meg noe bra i år, livet har vært veldig tungt, og med det har jeg gått glipp av mye av det vakre denne årstiden har å by på. Nå kommer vinteren med sin utilgivelige og røskende kulde, og det er ikke akkurat noe jeg gleder meg så veldig til.

Processed with VSCO with kp2 preset

Jeg har tenkt lenge på hvordan jeg skal skrive dette innlegget, hvordan jeg skal komme i gang igjen, ta opp tråden. Hva skal jeg si, utlevere, hva skal jeg ikke si? For det er jo viktig med åpenhet, jeg vil ikke være redd for å være åpen, men man må også beskytte seg selv. Jeg har i grunn ikke blitt noe klokere med tiden som har gått, så dette får holde for nå. Jeg er tilbake, jeg lever.  

Ari-2

UNNVIKENDE PF

Disclaimer: 1) jeg er ikke psykiater, 2) dette er min forståelse av diagnosen til dags dato, har du noe å tilføye så legg gjerne igjen en kommentar!

Vi som har Unnvikende Personlighetsforstyrrelse lever i en verden karakterisert av følelser av sosial inkompetanse, utilstrekkelighet, og sensitivitet for kritikk og avvisning. Vi har med oss en vedvarende følelse av anspenthet og frykt, og det når det kommer til det meste.

Vi frykter de fleste situasjoner, fordi vi føler oss sosialt klønete, dårligere enn andre, og ser flere verre sider ved oss selv enn det andre gjør. Dette kan føre til at vi isolerer oss, for å unngå å bli kritisert eller avvist for det vi gjør, sier eller er. Dette går utover det vi innebærer oss med; om det er venner, familie, eller terapi. Vi bruker en stor del av tiden vår på å studere andre etter dette behovet.

Vi har vanskeligheter med å starte med nye aktiviteter, og/eller møte nye mennesker, dette fordi vi har en tendens til å fokuserer så mye på det negative. Vi unngår mulighetene vi har i en frykt for å ikke bli likt, muligheten om å bli ukreditert. Vi kan være svært opptatt av dette behovet for å bli likt, og å unngå muligheter for motsatt; ikke nødvendigvis fordi vi vil bli likt, med fordi vi ikke vil bli «ulikt».

31a436d7-719a-4646-8ee5-1ae6786b82cd

I dette behovet har vi en tendens til å isolere oss. Vi islolerer oss for å kunne føle på en trygghet. Det å omgås andre inngår en usikkerthet, en usikkerhet vi ikke kan ta sjansen på, fordi vi har opplevd hva denne usikkerheten kan vise. Denne isolasjonen er svært strevsom, vi blir ensomme, selv om vi ikke vil det – vi ender opp med å forholde oss til oss selv.

For å oppsummere, vi føler oss dårlig til beins, men det betyr ikke at vi ikke vil være en del av felleskapet. Det betyr ikke at vi ikke vil være en venn. Vi vil gjerne være vennen din i tider av stress, og i tider av mindre stress, vi vil gjerne være vennen din uansett, men det krever litt mer av oss. Vær snill med oss.

Ari-2

TIPS MOT ANGST

Gjennom tiden har jeg samlet sammen noen tips som hjelper når angsten melder seg, noe hjelper mer enn annet, men jeg har samlet sammen mine tips når angsten melder seg. Ting som hjelper en selv til å skifte fokus. 

TEMPERATURFORANDRING:

Noe som hjelper for meg er dette å endre temperatur på omgivelsene mine. Dette innebærer å oppsøke noe som endrer temperatur. Dette kan blant annet innebære å sette hendene sine under kaldt eller varmt vann, eller (nå som vinteren nærmer seg), å ta kulda i sine egne hender – i form av frost, is eller snø.

TEKSTURFORANDRING:

Noe annet som har hjulpet meg masse med angsten er forandringen i tekstur, teksturen i miljøet man omgås. Dette kan blant annet innebære dette at man tar på seg et mykt teppe, eller en kosete genser. Eller om man allerede har på meg en myk genser, tar på seg noe med mer struktur, noe hardere. «Mykt og kosete er positivt», tenker du kanskje, men omvendt kan skape like mye positiv forandring selv om det er assosiert med ordet «hardere». Jeg vet ikke hvordan denne forandringen føles psykologisk, men jeg vet det hjelper meg.

MILJØFORANDRING:

Om man er ute – gå inn. Om man er inne – gå ut. Oppdagelsen av at det er noe annet som eksisterer gir en stor effekt, og det er ikke bare av min egen opplevelse. Som de andre over, så gir dette en følelse av endring. Dette å enten komme ut til den store verden, eller komme inn til tryggheten i den lille – det gir en endring.

DUFT: 

En duft kan gi deg gode – eller dårlige – assosiasjoner, og å endre på dem kan ha en stor virkning. For noen kan duften av «ute» – duften av natur – gi dem en fri følelse, men for andre kan den samme duften gi dårlige assosiasjoner. For min del er duften av vanilje en god-duft, den gir meg ro.

Ari-2

UKA SOM GIKK

UKAS HØYDEPUNKT 

Er det lov å si rent sengetøy? Det er noen ting som bare ikke blir gjort, som ikke henger med i tanken, og/eller som er et for stort ork når psyken ikke spiller på lag – en av disse tingene er å skifte på senga. Det å få på nytt sengetøy denne uka var så utrolig deilig. Det er noe med følelsen av å legge seg til nyvaska lukt som gir en litt trygg og god følelse.

UKAS NEDTUR 

Det har blitt mindre kreativt den siste halvdelen av denne uka. Det har dabbet litt av. Får bare satse på at det «dabber seg opp» igjen.

UKAS SERIE

Jeg har starta på Game of Thrones igjen, (eller tja, starta og starta – jeg er på sesong fire nå. Jeg blir så imponert over hvordan historien bygger seg opp, det er virkelig godt forfatterskap der altså. Ellers har jeg binget DissociaDID sin YouTube-kanal som jeg fant her om dagen! Kanalen handler om Dissosiativ Identitetsforstyrrelse, og er virkelig noe å sjekke ut!

DSCF0910

UKAS OPPTUR

Tirsdagen tok jeg selv initiativ til å ta med meg mutt til kjøpesenteret, der vi hadde lunsj med søss. Det kunne blitt en nedtur full av angst, men det ble koselig i grunn. Jeg sier ikke at angsten ikke var der, derimot at jeg klarte å fokusere på det positive – og det kan være en bragd til tider.

UKAS HUMØR

Sliten. Sliten. Sliten. Sliten. Sliten. Sliten. Sliten. Sliten. Sliten. Sliten.

UKAS BILDE

Definivt dette herlige blinkskuddet av Khaleesi. Jeg tok med meg kameraet på morgentur idag, (som er et av høstmålene mine – gjøre mer av det), og det ga belønning. Vi kom ut akkurat før sola stod opp, så da vi var kommet litt ned i gata var sola lav og fin og høstvarm, jeg måtte bare prøve meg på et bilde.

DSCF0930

UKAS TANKE

Jeg har tenkt mye på tanken om at det ikke er meningen at jeg skal få det bedre, at det å ha det bra ikke er noe jeg fortjener, at det ikke er ment for meg. Jeg ser ikke helt lyset i enden av tunnellen for tida. En annen tanke som har slått meg er hvor dårlig selvbilde jeg faktisk har. Så dessverre ikke så gode tanker denne uka, men det får gå.

UKAS BOK

Denne! Har lest litt i den hver kveld og den er bare så fin. (Og litt vond). Den har gått rett til hjertet. Du kan lese om den her.

DSCF0887.jpg

UKAS IMPULS

En av de neste dagene blir jeg eier av det nye X-T3-kameraet til Fujifilm. Blir jeg stolt eier? Blir jeg skamfull eier? Jeg har blanda følelser. Jeg har jo i bunn og grunn ikke penger til det, og ikke trenger jeg det sånn egentlig heller, (annet enn hva jeg har overbevist meg selv om selvfølgelig). Men så er det jo dette med impulser da, de kommer brått på og er ikke alltid så lette å stoppe. Må jobbe litt med den saken…

UKAS SANG

Stardust av Ásgeir har gått på repeat siden forrige helg. Ordentlig god låt! Det er lenge siden jeg har hørt på han nå, må være ett år – minst, så jeg har hørt igjennom alle sangene gjennom uka, men har liksom alltid kommet tilbake til Stardust og satt på repeat. Jeg er et veldig repeat-menneske, finner jeg noe jeg liker så blir det hørt på, gjort, sett på, eller spist om igjen og om igjen til jeg finner noe nytt (som kan ta litt tid).

Hvordan har din uke vært? 

Ari-2