BORDERLINE PF

Disclaimer: 1) jeg er ikke psykiater, 2) dette er min forståelse av diagnosen til dags dato, har du noe å tilføye så legg gjerne igjen en kommentar!

Borderline Personlighetsforstyrrelse, (BPF), også kalt Emosjonelt Ustabil PF, går i bunn og grunn ut på, som navnet tilsier, å ha et ustabilt følelsesliv og vanskeligheter med å regulere følelser. Dette manifesterer seg på en rekke uhensiktsmessige måter. Jeg skal prøve å forklare diagnosen på en enkel og forståelig, dog smått utdypende, måte.

Vi med BPF har et markert og vedvarende ustabilt selvbilde og følelse av eget selv. Det vil si at måten vi ser og oppfatter oss selv, verdier, preferanser og drømmer, svinger. Jeg kan gå fra å være Jordas Bunnslam Nr. 1 til å være Superman på 0,3 sekunder. Ellers er det å vite hvem jeg er veldig vanskelig, for den ene dagen har jeg hele livet planlagt og vet akkurat hva jeg tenker om forskjellige ting og nøyaktig hvor jeg har meg selv, mens den andre dagen, (de dagene det er flest av), klarer jeg ikke tro på at jeg i det hele tatt eksisterer, at jeg egentlig er noe som helst. For å i det hele tatt klare å fungere i hverdagen må jeg lage regler for hva jeg er.

Mennesker med BPF er overdrevent redde for å bli forlatt, og går til ekstreme lengder for å unngå nettopp det, uansett om trusselen er reell eller innbilt. Dette kan blant annet innebære at vi strekker oss veldig/alt for langt for andre, går på akkord med oss selv for å bli godtatt, og/eller holder ut i giftige relasjoner med fysisk eller psykisk misbruk.

56f6d224-3588-439a-a420-ddd91f0d1021

Vi lever med intense og hyppige humørsvingninger, og har veldig kort vei til sterke følelser og reaksjoner. Vi går lett fra den ene ekstreme til den andre, som reaksjoner på triggere, men tidvis også uten å helt vite akkurat hvorfor. Jeg kan ligge begravet i senga overveldet av håpløshet, til plutselig å være inspirert, full av energi og med lyst til å gjøre alt, videre til å bli sittende og stirre ut i lufta eller inn i veggen i flere timer, totalt tom. Følelsen av tomhet er vedvarende hos mennesker med BPF.

Lignende ekstreme overganger skjer også i relasjoner med andre, der vi går fra sterk idealisering til sterk devaluering, typ elsk/hat, der overgangen kan trigges av selv småting. Dette gjør forholdene vi har til andre mennesker er intense og ustabile, og vanskelig å opprettholde.

En følelse vi har svært lett tilgang på er sinne. Vi reagerer lettere med sinne enn andre mennesker, og graden av sinne er gjerne ikke sammenhengende med «størrelsen» på selve problemet. Det vil si at vi reagerer sterkt på ting som andre vil kategorisere som småting, som for eksempel en misforståelse eller et brev som ikke glir perfekt ned i konvolutten på første forsøk. Har dere sett Ting som irriterer av Atle Antonsen? (Ah, den er fantastisk)! Ja, det kan være typ sånn.

cf021ad4-dd30-4b3d-8448-047db8419cc3

Utsatt for triggere og stress, for eksempel en krangel, et blikk, måten noen sier noe på (det er ikke alltid så viktig akkurat hva personen sier), kan vi også være kjappe til å reagere med paranoide tanker og konspirasjoner. Paranoide tanker kan blant annet være at vedkommende er ute etter oss og vil oss vondt, og vi holder på denne troen selv om vi får motbevis, (det hjelper heller til å bygge troen vår). Jeg hopper veldig lett på paranoia-toget, (det og andre grunner er hvorfor jeg har en tentativ Paranoid PF-diagnose), og det ødelegger utrolig mye for meg i relasjoner med andre, i behandling, og  når jeg skal gjøre hverdagslige ting som for eksempel skrive blogginnlegg, gå på butikken, selv lese en bok(!)

I tillegg til paranoia når vi er utsatt for stress og triggere, har vi også lett for å dissosiere. Dissosiasjon innebærer at vi føler vi ser oss selv eller situasjonen utenfra, føler oss frakoblet fra oss selv og/eller verden, kjente ting kan se ukjente og rare ut, vi kan oppleve mangel på følelse av eget selv, hukommelsestap, og identitetsforandring.

Alle disse svingningene og symptomene er veldig vanskelige og slitsomme å leve med hver dag, og det kan være grunnen til at vi ender opp med selvødeleggende og impulsiv atferd, som for eksempel rusmisbruk, slutter i jobb, avslutter forhold/relasjoner, hensynsløs pengebruk, ukritisk sex, overspising, og/eller vill bilkjøring. På toppen av dette er suicidalitet og selvskading tilbakevendende problemer. For min del handler disse tingene blant annet om å lete, (eller rettere sagt være på desperat jakt), etter verktøy for å regulere meg selv, lete etter bekreftelse, lete etter tegn til liv, til normalitet.

(Skriver dette innlegget i håp om at du som leser kanskje lærer noe nytt, får en aha-opplevelse, utvider kunnskapen du hadde fra før, og lærer meg og andre med BPF bedre å kjenne, og kanskje lettere vil forstå ting, tanker og opplevelser jeg vil skrive om seinere). Lærte du noe nytt? 🙂

Ari-9

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s