TI, NI, ÅTTE

Det er større behov for søvn om dagen. Større behov for pauser. Det er viktig å lytte når kroppen sier ifra, så jeg gir meg selv de pausene, selv om det er den lette utveien. «Du får jo ikke jobbet med følelsene dine om du sover hele tiden», ville behandler M sagt, men jeg har mer enn nok av timer å ta av hvor jeg må holde ut med dem og tankene, selv om jeg sover litt nå og da.

0f7a92b2-331a-4288-8943-e4f5fd675990

Alle disse timene er overveldende. Hvem fant på at det skulle være hele tjuefire timer i et døgn? Tanken om at dagen inneholder tjuefire timer, hvor du er forventet å være våken i rundt femten/seksten av dem, gir ikke en behagelig følelse når du vet hva de kan komme til å innebære. Så man hjelper seg selv litt. Fjorten. Tretten. Tolv. Elleve. Forhåpentligvis overkommelig. Ti. Ni. Åtte? Må se det an.

Så blir det levelig, (eller noe i den dur).

Ari-9

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s