GRÅ MORGEN

05:24

Det kjennes kaldt på skuldrene. I løpet av natten har dyna glidd av deg og du har vært eksponert for den smågrøssige høstlufta som har sneket seg inn den lille glippen til vinduet. Du prøver å dra litt i dyna, du vil inn under varmen, men den rikker seg ikke. Den lille firbeinte sover sammenkrøllet i en ball midt på dyna, og gir fra seg et lite snork. Et spontant smil brer seg over leppene dine. Det er vel kanskje ikke så galt å fryse litt likevel.

1ea20da4-6628-499f-82e8-5c4a88f6d054

Blikket ditt beveger seg til vinduet. Dugg har dryppet ned glasset og henger idyllisk nederst på rammen. Utenfor er tåka tykk. Det er som om resten av verden er visket vekk og det eneste som finnes er dette rommet: den lille firbeinte, duggdråpene, dyna og du. Det gir deg en slags ro. Kan denne morgenen vare evig?

Ari-9

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s