KJÆRE PAPPA

Du puster tungt. Smått sammenkrøpet i sykehussengen der du sover, omringet av maskiner og slanger, ser du så liten ut. Du er mindre enn jeg husker deg, men det har jo blitt en god stund siden, og jeg har jo vokst litt siden den gang. Det er noen år siden sist, pappa, og jeg vet at grunnen din til det sprang fra kjærlighet, men vi er sammen igjen nå. Jeg er her. Kjenner du hånden min i hånden din?

Kjære pappa, du har litt feber, så de har tatt av deg skjorta for å gjøre det litt bedre for deg. Jeg kan se sommerfuglen du har tatovert på brystet, og jeg smiler, jeg har en sommerfugl tatovert på brystet jeg óg. Du er våken nå, og jeg møter blikket ditt. Jeg kjenner igjen øynene dine, de ligner litt på mine. Det er en god følelse. Føler du lengselen  som fyller det lille hjertet mitt til hver eneste krok her jeg står ved siden av sengen din?

Kjære pappa, jeg ser du er sliten. Jeg vet livet har vært vanskelig for deg. Det er lov å gi slipp nå. Kjære pappa, det er greit.

Ari-9

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s