HER ER JEG

Det er ikke til å stikke under en stol at målet mitt om å prioritere bloggen i høst har blitt med selve tanken. Men det er heldigvis hele to måneder igjen av høsten, og her er jeg!

Det har vært tungt i det siste, eller det er tungt. Oppå det hele med mine egne problemer havnet pappa Robert, min biologiske far, i koma etter en ulykke. Vi fikk noen dager med han på sykehuset, etter et tiår fra hverandre, før han sovnet stille inn med hånden sin i min. Det er nå halvannen uke siden. Det var mye følelser i disse dagene, og dagene som har fulgt. Glede over å endelig se han igjen, være nær han. Sinne over at han forlot oss, igjen, denne gangen for godt.

Det har vært mye å skulle ordne opp i i etterkant, med begravelse og slike ting. Måtte forholde meg til nye mennesker, og kjente mennesker, og kjente mennesker jeg ikke kjenner. Det hele har tatt mye energi. Men pappa fikk en fin seremoni, en vakker høstinspirert kistedekorasjon, og ble senket til hvilestedet sitt akkompagnert av fuglekvitter i høstsola.

d7107a5f-0aec-431e-9442-a63cc76347d3

Også er det meg da. Jeg prøver å holde meg på overflaten. Går i terapi, jobber kreativt og sover litt. For tiden virker det meste håpløst for å være ærlig, jeg klarer ikke se en frisk framtid, eller en framtid med mening. Men som sagt, jeg holder meg på overflaten. Vi snakkes plutselig!

Ari-9

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s