VALENTIN

God valentinsdag alle sammen! Har dere (hatt) en koselig dag idag? Det har iallfall jeg.

Dagen startet med den faste torsdagstimen hos C. Det ble ikke gjort/sagt så mye produktivt der idag, men vi snakket litt om det at jeg ikke liker å ta opp ting. (Hva gjør jeg i terapi da, hm?). Jeg føler som oftest at andre har bedre ting å komme med, jeg har hatt en tendens til å bli litt overkjørt, og føler meg mindreverdig. Når vi var ferdig med å snakke om dette med hvorfor, spurte hun om jeg egentlig hadde noe jeg ville ha tatt opp i timen idag. Jeg svarte bekreftende. Så snakket vi litt om det, og barrieren begynner å brytes ned. Så litt produktivt var det da kanskje likevel.

Processed with VSCO with j6 presetProcessed with VSCO with j6 preset
Vakreste søss

Etter timen dro jeg med meg mutt og hundene ut i bilen. Jeg hadde planlagt et lite besøk hos søss, og tenkte at kanskje de også hadde lyst til å være med. Hundene storkoser seg på besøk hos tanta si, og de er så flinke til å lyse opp dagen for henne, så de måtte være med. Så var vi på vei.

Vel fremme ble det litt skravling, før meg og søss skulle ut å ta bilder. Hun er litt små-ambassadør for noen sider, og legger ut produktbilder, men hun trenger jo noen til å ta dem, og der kommer jeg inn i bildet, (billedlig talt, jeg holder meg jo helst bak kamera). Det er koselig at hun synes jeg er flink med kamera, og jeg stiller gjerne opp, det er jo kjekt med noen levende motiver i blant. Vi fikk noen fine bilder, (det er vanskelig å ikke få det med det vakre vesenet hun er). Så tok vi noen ekstra, bare for gøy. Og det er disse siste dere ser her.

Processed with VSCO with j6 preset

Etter fotoshoot bar det hjem til søss igjen, og vi satt oss ned med hver vår bujo. Det har visst blitt en tradisjon på torsdagene nå, og jeg klager ikke – det er godt med søstertid. Vi har begge blitt så gamle at det er lettere å være i hverandres selskap, jeg tror det er noe som kommer med åra, vi er liksom ikke lenger i de kleine tenåra lenger. I bunn og grunn en fin dag, og en koselig måte å tilbringe Valentines.

Ari-13

VINTER I ANMARSJ

Frosne duggdråper på busker og strå. Vinterdyne. Skrape bil om morgenen. Skjerf, lue, votter, et ekstra skjerf. Fortsatt henger det et ensomt, gult blad fra en grein her og der, men det blir tydeligere for hver dag – vinteren er i anmarsj. 

Min favorittårstid er på hell, og det er litt godt og litt surt. Høsten har ikke behandlet meg noe bra i år, livet har vært veldig tungt, og med det har jeg gått glipp av mye av det vakre denne årstiden har å by på. Nå kommer vinteren med sin utilgivelige og røskende kulde, og det er ikke akkurat noe jeg gleder meg så veldig til.

Processed with VSCO with kp2 preset

Jeg har tenkt lenge på hvordan jeg skal skrive dette innlegget, hvordan jeg skal komme i gang igjen, ta opp tråden. Hva skal jeg si, utlevere, hva skal jeg ikke si? For det er jo viktig med åpenhet, jeg vil ikke være redd for å være åpen, men man må også beskytte seg selv. Jeg har i grunn ikke blitt noe klokere med tiden som har gått, så dette får holde for nå. Jeg er tilbake, jeg lever.  

Ari-13

UKA SOM GIKK

UKAS HØYDEPUNKT 

Er det lov å si rent sengetøy? Det er noen ting som bare ikke blir gjort, som ikke henger med i tanken, og/eller som er et for stort ork når psyken ikke spiller på lag – en av disse tingene er å skifte på senga. Det å få på nytt sengetøy denne uka var så utrolig deilig. Det er noe med følelsen av å legge seg til nyvaska lukt som gir en litt trygg og god følelse.

UKAS NEDTUR 

Det har blitt mindre kreativt den siste halvdelen av denne uka. Det har dabbet litt av. Får bare satse på at det «dabber seg opp» igjen.

UKAS SERIE

Jeg har starta på Game of Thrones igjen, (eller tja, starta og starta – jeg er på sesong fire nå. Jeg blir så imponert over hvordan historien bygger seg opp, det er virkelig godt forfatterskap der altså. Ellers har jeg binget DissociaDID sin YouTube-kanal som jeg fant her om dagen! Kanalen handler om Dissosiativ Identitetsforstyrrelse, og er virkelig noe å sjekke ut!

DSCF0910

UKAS OPPTUR

Tirsdagen tok jeg selv initiativ til å ta med meg mutt til kjøpesenteret, der vi hadde lunsj med søss. Det kunne blitt en nedtur full av angst, men det ble koselig i grunn. Jeg sier ikke at angsten ikke var der, derimot at jeg klarte å fokusere på det positive – og det kan være en bragd til tider.

UKAS HUMØR

Sliten. Sliten. Sliten. Sliten. Sliten. Sliten. Sliten. Sliten. Sliten. Sliten.

UKAS BILDE

Definivt dette herlige blinkskuddet av Khaleesi. Jeg tok med meg kameraet på morgentur idag, (som er et av høstmålene mine – gjøre mer av det), og det ga belønning. Vi kom ut akkurat før sola stod opp, så da vi var kommet litt ned i gata var sola lav og fin og høstvarm, jeg måtte bare prøve meg på et bilde.

DSCF0930

UKAS TANKE

Jeg har tenkt mye på tanken om at det ikke er meningen at jeg skal få det bedre, at det å ha det bra ikke er noe jeg fortjener, at det ikke er ment for meg. Jeg ser ikke helt lyset i enden av tunnellen for tida. En annen tanke som har slått meg er hvor dårlig selvbilde jeg faktisk har. Så dessverre ikke så gode tanker denne uka, men det får gå.

UKAS BOK

Denne! Har lest litt i den hver kveld og den er bare så fin. (Og litt vond). Den har gått rett til hjertet. Du kan lese om den her.

DSCF0887.jpg

UKAS IMPULS

En av de neste dagene blir jeg eier av det nye X-T3-kameraet til Fujifilm. Blir jeg stolt eier? Blir jeg skamfull eier? Jeg har blanda følelser. Jeg har jo i bunn og grunn ikke penger til det, og ikke trenger jeg det sånn egentlig heller, (annet enn hva jeg har overbevist meg selv om selvfølgelig). Men så er det jo dette med impulser da, de kommer brått på og er ikke alltid så lette å stoppe. Må jobbe litt med den saken…

UKAS SANG

Stardust av Ásgeir har gått på repeat siden forrige helg. Ordentlig god låt! Det er lenge siden jeg har hørt på han nå, må være ett år – minst, så jeg har hørt igjennom alle sangene gjennom uka, men har liksom alltid kommet tilbake til Stardust og satt på repeat. Jeg er et veldig repeat-menneske, finner jeg noe jeg liker så blir det hørt på, gjort, sett på, eller spist om igjen og om igjen til jeg finner noe nytt (som kan ta litt tid).

Hvordan har din uke vært? 

Ari-13

 

KRIBLING

Nummenheten har vært god idag? Vanligvis er den tung, den føles endeløs og dyster. Men idag har det vært kribling i den på en måte? Ikke bare nå, men siden jeg stod opp. Det har kanskje noe å gjøre med at jeg startet dagen med en tur med hundene og kameraet.

48929150-f1cf-4536-997e-0393b9b4be5b

Jeg tok bilder som satte lys på ting som man egentlig ikke ville lagt merke til når man tar en liten tur langs de asfalterte gatene i nabolaget.  De små tingene man vanligvis går forbi. (Og de ble ikke så verst om jeg får si det selv).

211c1c6c-887d-415f-98a2-7d76d97a2318

02c5bced-dd90-43e8-a9a4-a193f1d4aedb

Det er  ikke noen fin åker her jeg bor, huset mitt ligger ikke landlig blant gårder og kyr, man våkner ikke til solstråler gjennom estetiske strå. Man skulle kanskje tro det på dette bildet over, og det er det jeg synes er så fint – estetikken i det dagligdagse. Det er det jeg liker å ta bilder av – detaljene og de ulike måtene lyset kan treffe ting på.

img_4550

Ellers er Khaleesi og jeg hjemme aleine denne helgen, og det er deilig, det er luft. Mutt, fatt og Koda har reist opp på hytta. De lurer stadig på om det er trygt å la meg være aleine hjemme, jeg forsikrer dem om at «det er det». For det er faktisk det. Jeg har det tungt for tiden, men jeg har kontroll over impulsene, jeg sitter jo her i sofaen, og lever, akkurat nå. Også ser jeg på bildene og tenker «de ble ikke så gærne de bildene der».

Ari-13

 

 

TI, NI, ÅTTE

Det er større behov for søvn om dagen. Større behov for pauser. Det er viktig å lytte når kroppen sier ifra, så jeg gir meg selv de pausene, selv om det er den lette utveien. «Du får jo ikke jobbet med følelsene dine om du sover hele tiden», ville behandler M sagt, men jeg har mer enn nok av timer å ta av hvor jeg må holde ut med dem og tankene, selv om jeg sover litt nå og da.

0f7a92b2-331a-4288-8943-e4f5fd675990

Alle disse timene er overveldende. Hvem fant på at det skulle være hele tjuefire timer i et døgn? Tanken om at dagen inneholder tjuefire timer, hvor du er forventet å være våken i rundt femten/seksten av dem, gir ikke en behagelig følelse når du vet hva de kan komme til å innebære. Så man hjelper seg selv litt. Fjorten. Tretten. Tolv. Elleve. Forhåpentligvis overkommelig. Ti. Ni. Åtte? Må se det an.

Så blir det levelig, (eller noe i den dur).

Ari-13